Først må jeg bare være ærlig å si at det å legge ut dette gir meg en følelsesmessig rollecoaster , som gir både dårlig og god selvtillit om hverandre.
Jeg merker hvor farget jeg er av "Jantete lover".
Jeg har opprettet en Facebook page for å spre ordet , men merker også etter en del kjempepositive tilbakemeldinger, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal med alt dette. Men det føles riktig, og det betyr iallefall noe.
I bunn og grunn er det for å legge ut korrespondansen med Jenserens kontor at denne bloggen finnes, men det ser ut til at dette drar med seg temaet om hele vår eksistens i året 2011.
En bonus vil være å samle nok mennesker som har begynt å våkne, og som merker at det er noe som ikke stemmer for tiden.
Her er iallfeall gruppa, join meg gjerne her også :)
Frihetskjemperen på Facebook
Jada, jeg kom på at det er 1 april i dag, og at denne bloggen begynte i går.
Dårlig timing, men dette er IKKE noen aprils narr. Svaret fra stasministerkontoret må bare scannes inn, jeg regner med å få gjort dette i morgen.
Lets move on...
Frihet og Trygghet
Allt jeg skriver i dette innlegget er min egen tolkning, basert på egne erfaringer og opplevelser av verden. Om noe av dette stemmer med leserens virkelighet er opp til leseren selv å bedømme.
Jeg har lyst til å reflektere litt rundt disse to følelsene "Frihet og Trygghet", dette er jo hva man best kan beskrive som "a state of being/mind" som stort sett alle ønsker å være i.
Dette er også noe Politikere bruker mye, vi skal føle oss trygge.
Det skal være trygt å bo i Norge.. vi skal ikke være redde for noen ting.
Staten legger derfor ned nye lover hele tiden, for å beskytte oss mot oss selv, og for å unngå konfrontasjoner med hverandre. Om alle følger disse reglene, så slipper vi jo å ha ubehagelige opplevelser med hverandre. Dette høres jo bra ut! Men hvem tjener på dette?
Første påstand: Dersom alle mennesker til enhver tid, skal beskyttes fra alt som er ubehagelig, vil ikke det individuelle menneske knytte ny erfaring om hvordan man takler ubehagelige opplevelser når man havner i en situajon utenfor sin egen "comfort sone"
Det er som man sier om små barn: "Det er viktig at de faller å slår seg litt, så de lærer".
Andre påstand: Om du virkelig var fri, vil du også følt deg trygg hele tiden som et direkte resultat, men om du føler deg trygg betyr ikke dette nødvendigvis at du er fri.
Tredje påstand: En oppskrift for å finne frihet. Jeg prøver min:
Først så må du "finne deg sjæl" , frihet starter innenfra.
Det store spørsmålet er om du fortsatt føler deg fri etter å ha funnet deg selv , gjør du ikke det må du lete etter løsningen utenfor deg selv.
Dette betyr at det er noe annet eller noen andre som begrenser din frihet, ikke deg selv.
Fjerde påstand: Når man sier til noen, stor eller liten "Nei, det for du ikke lov til, loven sier at man ikke kan gjøre det"
Den første tanken hos mange er da "hva skjer om jeg gjøre det" -- ** Spennende **
Femte påstand: Penger avgjør hvorvidt man kan føle seg trygg i dagens samfunn. Økonomisk trygghet er den eneste tryggheten man egentlig har.
Jeg synes jeg hører noen si:
"Men hva om nå alle mennesker var frie til å gjøre akkurat hva de ville, ingen til å håndheve regler å passe på oss? Mordere og voldtektsmenn kunne herje fritt og gjøre hva de vil med de uskyldige stakkars menneskene som ikke vil gjøre annet en å leve i harmoni.. ville det blitt et blodbad av umenneskelige handlinger? "
Sjette påstand:
Ved å leve i en overbeskyttet tilværelse hvor man føler seg helt trygg, vil det slik jeg ser det bli generert 2 personlighetstyper/levemåter:
Type1 - Trygghetssøkeren:
Jobb, familie og huslån er 3 heltidsjobber for denne personen, tryggheten som staten gir i gjengjeld, gjør at han/hun kan fokusere på jobben sin.
Slik kan han/hun tjene inn penger til Huslånet, og de man er glad i kan da spise mat og ha tak over hodet.
Om trygghetssøkeren har landet en god jobb, tjener masse penger og med litt flaks ikke møter noen hindringer.. så vil han/hun mest sannsynelig bli i denne tilværelsen til kista kaller.
Type 2 - Den begrensede:
Denne personen er kanskje en "Type 1" person, som på en eller annen måte har mistet den gode Økonoimiske tryggheten, gjennom f.eks en finanskrise, en ulykke som har gjort ham ufør eller det kan være en som aldri hadde denne tryggheten i første omgang.
Personen vil mest sannsynelig bli frustrert og deprimert pga av manglen på Penger (trygghet), eller et stort lån han ikke lenger har mulighet til å betjene.
Frykt for inkasso og ytterligere gjeldsøkning fører til ytterligere frustrasjon og kanskje depresjon.
Fattigdom er stikkordet. Frykten for ikke å klare og møte den standarden samfunnet har satt for at man skal kunne kalle seg et menneske med hevet hode.
"Type 2" kan såklart være farget av andre opplevelser... det er mulig en av foreldrene var voldelige under barndomstiden, og/eller generelt sett ikke gav videre en konstruktiv oppdragelse.
Dette er ofte et direkte resultat av at Type 2 sine besteforeldre også forsømte sitt barn psykisk eller fysisk.
Men, jeg er 100% sikker på at et sted i familietreet, så starter den dårlige trenden veldig ofte som et resultat av frustrasjonen og følelsen av urettferdighet som igjen kommer av manglen på frihetsfølelse og/eller manglen økonomisk trygghet og muligheten til å oppnå dette.
Konklusjon:
Type 1 er den perfekte "Sau" .. Om staten ber ham rope "Bææ" så spør han hvor høyt.
Han gjør sine plikter, holder økonomien gående og lager nye mennesker som han oppdrar til å tjene mer penger uvitende om hva som er mest konstruktivt. Han har heller ikke så mye tid til å tenke over hva som skjer, fordi han er så opptatt med å få ting til å gå rundt og frykten for å bli en type 2 holder ham i sjakk.
Type 2 er den som igjen genererer uroen i samfunnet som staten ikke liker, det er disse personene som lettest blir syke, voldelige og som tilslutt gir f... fordi de ikke lenger "passer inn".
Poenget er:
Om man lever i et overbeskyttet samfunn med for mange regler, så vil dette sinke utviklingen til det individuelle mennesket, og vi mister evnen til å ta vare på oss selv.
Neste konsekvens er at vi blir fristet til å gjøre de tingene vi har blitt fortal vi
ikke skal gjøre (Kokeboka "Norges Lover" inneholder masse idéer, som vi og blir foret med oppgjennom hele livet)
Blander man menneskets fristelse til å gjøre det motsatte av hva vi bli fortalt, sammen med frustrasjonen og desperajonen et griskt og uhumant pengesystem genererer, så har man oppskriften på hvorfor vi opplever kriminalitet og mennesker som gjør "ulovlige ting"
Jeg opplever derfor at dette er en real "Catch22" hvor Mennesker blir frustrert på bakgrunn av misstillit, mangel på friheten og muligheten til å tenke selv.
Vi gjør deretter desperate ting i frustrajon, handlingen er kanskje allerede klassifisert som "kriminell", hvorpå det lages nye regler for å forebygge at noen tørr å gjøre denne handlingen på nytt.
Nå er det enda flere regler å forholde seg til, noen blir frustrerte, gjør noe ulovlig i desperasjon eller likegylidighet, og ytterligere regler skapes for å forebygge. Da Capo al fine - etc - osv
Vi tror vi er frie, men vi er bare så frie som staten ønsker vi skal være, om vi fortsetter samme rytmen som vi er i nå, hvor alt måles i proffit - så forsømes Jorda på lik linje med menneskeheten.
Vi mister den kreativiteten vi er født med til fordel for å leke "opptatt maur" og alt vi gjør som forhindrer inntjeningen av mer penger til staten, blir kriminalisert.
Når staten ikke klarer å hindre at for mange begår den samme kriminelle handlingen fnner de metoder for å tjene penger på dette også via behandlings opplegg, psykiatri og i noen land gjelder dette også ved å opprette sykehus og fengsler drevet av private. lenge leve skattepenger og gebyrer!
At all elendigheten er generert av de samme som later som de prøver å gjøre ting bedre, ser det ut til at vi desverre glemt å innse.. før nå.
Alarmen har gått, folk har begynt på våkne i store tall.. pass på så
du ikke forsover deg.
Så er spørsmålet:
Har han rett i noe av det han mener her? Er han i det heletatt inne på noe?
Jeg veit ikke, dette er sånn jeg opplever verden og velger heller å dele hvordan jeg ser ting en å holde kjeft.
Om vi ikke komuniserer med hverandre og deler våre følelser, så blir ting iallefall ikke noe bedre.
Men spør deg selv utfra hvordan ditt verdensbilde er akkurat i dag, er dette den mest konstruktive måten å sette opp et samfunn på?
